Kronikk: Tett skattesluk med åpenhet

Norge taper årlig 7,5 milliarder kroner i skatteunndragelser fra multinasjonale selskaper. Dette tilsvarer hva 40.000 nordmenn betaler i skatt hvert år. Trenden må snus sier Transparency International og Tax Justice Network.
(Kronikken stod på trykk i NyTid 20. april 2012)
Rapportering. Nylig avsluttet Finansdepartementet sin høringsrunde om EU-kommisjonens forslag til nytt regnskapsdirektiv. Her inngår såkalt «land-for-land-rapportering» (LLR) som krever at selskaper i utvinningsindustrien oppgir sine betalinger til myndighetene. Dette er et viktig bidrag for å hindre at penger «forsvinner» i korrupsjon og vanstyre av rikdommen fra naturressurser.
Forslaget vil imidlertid bare avsløre en del av kapitalflukten fordi de største summene som blir unndratt fellesskapet skjer i form av skattejuks i multinasjonale selskaper. Ifølge Global Financial Integrity utgjør dette 60-65 % av den ulovlige kapitalflukten.
Den vanligste metoden er å flytte overskudd mellom selskaper i samme konsern. Selskapet i et høyskattland kan redusere overskuddet ved å kjøpe overprisede produkter fra datterselskapet i lavskattlandet. Tilsvarende får datterselskapet i lavskattlandet et høyt overskudd, men betaler lite eller ingen skatt.
I økende grad brukes metoden for å handle immaterielle rettigheter slik som lisenser. Slike interne pengestrømmer krever store ressurser å nøste opp i: Datamengden er enorm og ledetrådene få.
«Transocean-saken»
«Transocean-saken» fra 2011 omhandlet skattemessige disposisjoner og fremleggelse av informasjon overfor ligningsmyndighetene i perioden 2002-2005, i forbindelse med salg av oljerigger fra det norske selskapet Transocean til ulike selskaper i Cayman Islands. Denne saken omtales som norgeshistoriens største skattesak. Den tok syv år å etterforske, blant annet på grunn av selskapets bruk av skatteparadis.
Gjennom internasjonalt samarbeid har man forsøkt å endre skatteparadisenes lovgivning, men foreløpig uten særlig effekt. Utvidet LLR vil løse noe av hemmeligholdsproblemet og vil gi den innsikten skattemyndigheter, sivilsamfunnet, investorer og media trenger for å jobbe mot skatteunndragelser.
Gevinsten vil være spesielt stor for utviklingsland, som trenger skatteinntekter for å komme ut av bistandsavhengigheten. Utviklingsland taper anslagsvis over 7000 milliarder kroner årlig i kapitalflukt.
I EUs høringsrunde fikk utvidet LLR støtte av blant andre KLP (Kommunal Landspensjonskasse) og ti amerikanske investeringsinstitusjoner. Flere og flere selskaper ønsker å vise samfunnsansvar i en stadig mer komplisert og globalisert forretningsverden. Statoil har i en årrekke publisert regnskapsdata brutt ned på hvert enkelt land. De uttaler at dette aldri har vært problematisk for selskapet.
Et naturlig skritt
Det er positivt at Finansdepartementet, i sin handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, sier at LLR er en prioritet. Finansminister Sigbjørn Johnsen har også uttalt at Regjeringen er villig til å gå lengre enn EU, hvis det regelverket EU lander på ikke vil være tilfredsstillende.
Norge har flere ganger gått i front på dette feltet og var det første OECD-land som vedtok «Extractive Industries Transparency Initiative», en standard for åpenhet i utvinningsindustrien. Utvidet LLR er et naturlig skritt videre i dette arbeidet og vil gi en vitamininnsprøyting til det internasjonale samarbeidet. Det handler om å få på plass et regelverk som gjør at myndighetene kan holdes ansvarlige for skattesluket fra selskaper.
OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, uttalte i fjor at «Æraen for bankhemmeligheter er over». Vi vil derimot hevde at «æraen for åpenhet så vidt har begynt». Norge kan være stedet der den nye æra starter.
Av Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge og Sigrid K. Jacobsen, styreleder i Tax Justice Network Norge