Overskuddsflytting i multinasjonale selskaper

Overskuddsflytting

Ved å manipulere prisene og selskapsinterne transaksjoner kan multinasjonale selskaper flytte overskudd fra høyskatteland til lavskatteland, og dermed redusere sin skatteregning. Dette kan gjøres for eksempel ved internprising eller gjeldsfinansiering. Det har skjedd en rekke regelendringer, bl.a. gjennom OECDs BEPS-prosjekt, men slik skatteunngåelse er fremdeles et omfattende problem.

Det er betydelig behov for fortsatt forskning på dette området – på hvordan selskaper flytter kostnader, inntekter og gjeld, og på hvorvidt innførte tiltak har effekt.

Hvor mye penger er det snakk om? Noen forskere estimerer at multinasjonale selskaper flytter omlag 40 prosent av utenlandsoverskuddet sitt, og at dette utgjør ca $600 milliarder i tapte skatteinntekter årlig (Tørsløv et al. 2020).

Litteratur om omfanget av overskuddsflytting

• Tørsløv, Wier og Zucman (2020) The Missing Profits of Nations og et interaktivt kart over hvor mye selskapsskatt ulike høyskattland taper - og skatteparadis tjener.
• Jansky, Cobham (2017) Global distribution of revenue loss from tax avoidance.
• En kritikk av tellemetodene brukt i artiklene over, finner du f.eks. i Boudin og Robinson (2019) Double Counting Accounting. How much profit of multinational enterprises is really in tax havens?

Flere av disse bruker land-for-land-rapporter for å gjøre sine beregninger:

• Clausing (2020) How Big is Profit Shifting? og Five Lessons on Profit Shifting from the U.S. Country by Country Data om overskuddsflytting fra amerikanske selskaper.
• Bernando, Janský og Tørsløv (2020) Multinational corporations and tax havens: evidence from country‑by‑country reporting. De samme forfatterne har også forsket på hva som har ført til tapte skatteinntekter i USA og EU (2022) overskuddsflytting eller nedgang i selskapsskattesatsen?

Annen litteratur og ressurser

• Oppsummering fra IMF om vanlige metoder for overskuddsflytting og omfanget av selskapers skatteomgåelse.
• Her finner du mer informasjon om OECDs BEPS-prosjekt, en handlingsplan som ble lagt frem i 2013, for å motvirke overskuddsflytting og nedgangen i lands skatteinntekter.
• Damgaard, Elkjær og Johannesen (2019) What is Real and What is Not in the Global FDI Network? Er tall om utanlandsinvesteringer (FDI) reelle?
• O'Donovan et al. (2019) The Value of Offshore Secrets: Evidence from the Panama Papers har brukt lekkasjedata for å vise at selskaper tjener penger på å bruke hemmeligholdsstrukturer i skatteparadis.

Utviklingsland og overskuddsflytting

• Johannsen, Wier og Tørsløv (2019) Are less developing countries more exposed to Multinational Tax Avoidance? Viser en negativ korrelasjon mellom et lands utvikling og eksponeringen til multinasjonale selskapers skatteplanlegging.
  Kurian (2022) The evolution of international tax regime and the OECD Two-pillar solution: Analysis from a developing country perspective.
• Ernesto Crivelli, Ruud De Mooij og Michael Keen (2015) Base Erosion, Profit Shifting and Developing Countries IMF-paper.
• En Innflytelsesrik FN-rapport kom i 2015 Report of the High Level Panel on Illicit Financial Flows from Africa (PDF). I nyere tid har FNs FACTI-rapport fra 2021 gjort seg bemerket.

Overskuddsflytting i Norge

Statistisk Sentralbyrå (SSB) ga i 2022 ut en rapport om konsern i Norge med tilhørighet til et skatteparadis. De tar utgangspunkt i Tax Justice Network sin skatteparadisindeks Corporate Tax Haven index for å definere skatteparadiser og gjøre sine beregninger. Rapporten finner en 78 prosent økning i antall konsern i Norge med tilknytning til et skatteparadis mellom 2014 og 2020.

• Skatteetaten utgir jevnlig analyser på sine nettsider. I 2018 hadde de en utgave av Analysenytt, som var viet til multinasjonale selskapers skattebetaling og hvor mye som finnes av skjult formue i utlandet.
• TJNs fagrådgiver, Gregar Berg-Rolness, som også har lang erfaring fra skatteetaten, har skrevet boken overskuddsflytting (2021), og tar for seg norsk politikkutvikling på feltet, og hvordan selskaper og enkeltpersoner flytter penger til skatteparadiser.
• Alstadsæter et al. (2022) Pennies from Haven: Wages and profit shifting finner at selskapers overskuddsflytting bidrar til større lønnsulikhet. Her oppsummerer forfatterne artikkelen.

Litteratur om tiltak mot overskuddsflytting i Norge

• Rentebegrensningsregelen, som begrenser selskapenes mulighet til å fradragsføre slike interne rentekostnader dersom de overskrider en andel av bedriftens resultat før skatt, ble innført i 2014. Kvamme og Eckhoff (2019) evaluerer effektene av denne regelen på bruk av interngjeld, skatteinntekter og omfanget av overskuddsflytting.
• Regelverket for internprising ble skjerpet i 2007-2008. NHH-forskerne Møen, Hopland og Tropina (2018) måler overskuddsflytting og effekten av regelendringene.
• Mer litteratur om åpenhetstiltak som land-for-land-rapportering, automatisk informasjonsutveksling og mer finnes under Åpenhet i Emnebanken.
  
  

Enhetlig skattlegging

Det rådende internasjonale paradigmet for å fordele selskapers skatteplikt mellom land, baserer seg på at datterselskaper i samme konsern i ulike land behandles skattemessig som separate juridiske enheter, som handler med hverandre som om de var frittstående selskaper.

For å hindre at konsern flytter verdier til lavskatteland er de pålagt å følge armlengdeprinsippet. Dette betyr at varer og tjenester som selges mellom enhetene må være priset likt som hvis de hadde blitt solgt på det åpne markedet. Dessverre finnes det mange måter å omgå dette.

Et alternativ til denne tilnærmingen er såkalt enhetlig skattlegging. Her ser man på alle enhetene/datterselskaper og morselskap under ett, for så å fordele den totale profitten mellom ulike lands skattebaser, etter en fordelingsnøkkel.

EU har foreslått en versjon av dette innad i EU, og både IMF, Verdensbanken og OECD har åpnet for å diskutere varianter av en slik «formelbasert fordeling av skatterett», og en slik tilnærming har, til en viss grad, blitt foreslått som del av pilar 1 i OECDs topilar-avtale, som du kan lese mer om lenger ned på siden.

Litteratur

• Sol Picciotto (2023) oppsummerer hvor arbeidet for enhetlig skattlegging står i dag på side 96-07 i 3. utgave av boka SKJULT.
• IMF (2019) sin analyse An assessment of Global Formulary Apportionment
• Alex Cobham et al. (2019) Global Inequality in Taxing Rights
• Gregar Berg-Rolness (2017) Enhetlig skattlegging av multinasjonale foretak
• Picciotto (2017) Taxing Multinational Enterprises as Unitary Firms
• Avi-Yonah og Clausing (2007) A Proposal to Adopt Formulary Apportionment for Corporate Income Taxation: The Hamilton Project
  

EUs Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB) kan sees på som et skritt i retning av en enhetlig skattebase for EU-området, som på sikt kan benyttes til enhetlig skattlegging av selskaper.

• Shu-Chien Chen (2018) Comparison between the CCCTB and USA’ Formulary Apportionment Taxation.
• Keser, Kimpel og Oestreicher (2016) Would a CCCTB mitigate profit shifting?, Working paper.
• Fuest (2008) The European Commission's proposal for a common consolidated corporate tax base.
  
  

Skattlegging av den digitale økonomien

En av de største utfordringene for internasjonale skatteregler er fremveksten av store teknologiselskaper som kan ta store markedsandeler uten å ha noe særlig fysisk tilstedeværelse i landet hvor kundene bor. Alphabet (Google) og Meta (Facebook) er anslått å kontrollere 58 prosent av det norske digitale annonsemarkedet i 2021, til sammenligning med norske aviser som har en samlet digital markedsandel på 15 prosent.

Dagens skatteregler er lite egnet til å fange opp verdiskapningen i denne typen selskaper, som kan plassere det meste av sine inntekter i skatteparadiser. For å kunne få inn skatter fra slike selskaper har  9 europeiske land innført nasjonale digitalskatter, eller digitale omsetningsavgifter. Noen av disse er innført midlertidig, i påvente av en internasjonal løsning.

I oktober 2021 ble 137 land og jurisdiksjoner enige om topilar-avtalen, nye internasjonale skatteregler for de aller største selskapene. Som del av avtalen skal det innføres et globalt minimum for selskapsskatten (pilar 2). Denne skal sikre at store konsern skattlegges med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land de er etablerte. Den andre delen av avtalen skal etablere en ny internasjonal fordeling av inntekter fra digitale selskaper til land der kundene er (pilar 1). Det er fortsatt usikkerhet rundt dette, men landene som implementerer pilar 1, forplikter seg sannsynligvis til å avskaffe, og avstå fra fremtidig innføring av nasjonale digitalskatter.

Estimater og litteratur

• Mona Barake, Paul-Emmanuel Chouc, Theresa Neef, Gabriel Zucman (2021) Revenue effects of the global minimum tax: country-by-country estimates Estimater for hvor mye skatteinntektene vil øke for hvert land. Viser at EU og USA vil tjene mye på innføring, og at utviklingsland vil tjene lite.
• OECDs egen impact assessment (2020) for pilar 2, minimumsskatten.
• Mona Barake og Elvin Le Pouhaër (2023) estimerer skatteinntekter fra deler av pilar 1 (Amount A). Sammenligner også estimater mellom grupper av land etter velstandsnivå, og finner at 77% av netto gevinst vil gå til de rikeste landene. Sammenligner også med inntekter fra nasjonale digitalskatter.
• Hebous og Keen (2023) Pareto-improving minimum corporate taxation
• BEPS Monitoring group og South Centre publiserer jevnlig kritiske analyser om reformarbeidet til OECD, og konsekvensene for utviklingsland.
• Schjelderup og Stähler (2023) The economics of the global minimum tax skriver om de estimerte effektene av pilar 2 (den globale minimumsskatten).
  
• Christensen, Hearson og Randriamanalina har også skrevet dette ICTD-paperet (2020) om hvor inkluderende den OECD-prosessen har vært for utviklingsland.
• FN har lansert seg selv som en alternativ for løsninger for å skattlegge den digitale økonomien. I 2021 ble artikkel 12B inkludert i FNs mønsterskatteavtale, for å sikre landet der kundene befinner seg mer beskatningsrett over digitale selskaper.