Overskuddsflytting i multinasjonale selskaper

Multinasjonale selskaper kan i dag lovlig flytte overskudd til andre land og dermed unngå mye av selskapsskatten i landene der de har sin virksomhet. Her finner du litteratur om omfang og mulige løsninger.

Overskuddsflytting

Ved å manipulere prisene og selskapsinterne transaksjoner kan multinasjonale selskaper flytte overskudd fra høyskatteland til lavskatteland, og dermed redusere sin skatteregning. Dette kan gjøres for eksempel ved internprising eller gjeldsfinansiering. Det har skjedd en rekke regelendringer, bl.a. gjennom OECDs BEPS-prosjekt, men slik skatteunngåelse er fremdeles et omfattende problem.

Det er betydelig behov for fortsatt forskning på dette området – på hvordan selskaper flytter kostnader, inntekter og gjeld, og på hvorvidt innførte tiltak har effekt.

Hvor mye penger er det snakk om? Noen forskere estimerer at multinasjonale selskaper flytter omlag 40 prosent av utenlandsoverskuddet sitt, og at dette utgjør ca $600 milliarder i tapte skatteinntekter årlig (Tørsløv et al. 2020).


Litteratur om omfanget av overskuddsflytting

Flere av disse bruker land-for-land-rapporter for å gjøre sine beregninger:


Annen l
itteratur og ressurser


Utviklingsland og overskuddsflytting


Overskuddsflytting i Norge

Statistisk Sentralbyrå (SSB) ga i 2022 ut en rapport om konsern i Norge med tilhørighet til et skatteparadis. De tar utgangspunkt i Tax Justice Network sin skatteparadisindeks Corporate Tax Haven index for å definere skatteparadiser og gjøre sine beregninger. Rapporten finner en 78 prosent økning i antall konsern i Norge med tilknytning til et skatteparadis mellom 2014 og 2020.

  • Skatteetaten utgir jevnlig analyser på sine nettsider. I 2018 hadde de en utgave av Analysenytt, som var viet til multinasjonale selskapers skattebetaling og hvor mye som finnes av skjult formue i utlandet.
  • TJNs fagrådgiver, Gregar Berg-Rolness, som også har lang erfaring fra skatteetaten, har skrevet boken overskuddsflytting (2021), og tar for seg norsk politikkutvikling på feltet, og hvordan selskaper og enkeltpersoner flytter penger til skatteparadiser.
  • Alstadsæter et al. (2022) Pennies from Haven: Wages and profit shifting finner at selskapers overskuddsflytting bidrar til større lønnsulikhet. Her oppsummerer forfatterne artikkelen.


Litteratur om tiltak mot overskuddsflytting i Norge

  • Rentebegrensningsregelen, som begrenser selskapenes mulighet til å fradragsføre slike interne rentekostnader dersom de overskrider en andel av bedriftens resultat før skatt, ble innført i 2014. Kvamme og Eckhoff (2019) evaluerer effektene av denne regelen på bruk av interngjeld, skatteinntekter og omfanget av overskuddsflytting.
  • Regelverket for internprising ble skjerpet i 2007-2008. NHH-forskerne Møen, Hopland og Tropina (2018) måler overskuddsflytting og effekten av regelendringene.
  • Mer litteratur om åpenhetstiltak som land-for-land-rapportering, automatisk informasjonsutveksling og mer finnes under Åpenhet i Emnebanken.

Enhetlig skattlegging

Det rådende internasjonale paradigmet for å fordele selskapers skatteplikt mellom land, baserer seg på at datterselskaper i samme konsern i ulike land behandles skattemessig som separate juridiske enheter, som handler med hverandre som om de var frittstående selskaper.

For å hindre at konsern flytter verdier til lavskatteland er de pålagt å følge armlengdeprinsippet. Dette betyr at varer og tjenester som selges mellom enhetene må være priset likt som hvis de hadde blitt solgt på det åpne markedet. Dessverre finnes det mange måter å omgå dette.

Et alternativ til denne tilnærmingen er såkalt enhetlig skattlegging. Her ser man på alle enhetene/datterselskaper og morselskap under ett, for så å fordele den totale profitten mellom ulike lands skattebaser, etter en fordelingsnøkkel.

EU har foreslått en versjon av dette innad i EU, og både IMF, Verdensbanken og OECD har åpnet for å diskutere varianter av en slik «formelbasert fordeling av skatterett», og en slik tilnærming har, til en viss grad, blitt foreslått som del av pilar 1 i OECDs topilar-avtale, som du kan lese mer om lenger ned på siden.


Litteratur


EUs Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB) kan sees på som et skritt i retning av en enhetlig skattebase for EU-området, som på sikt kan benyttes til enhetlig skattlegging av selskaper.

Skattlegging av den digitale økonomien

En av de største utfordringene for internasjonale skatteregler er fremveksten av store teknologiselskaper som kan ta store markedsandeler uten å ha noe særlig fysisk tilstedeværelse i landet hvor kundene bor. Alphabet (Google) og Meta (Facebook) er anslått å kontrollere 58 prosent av det norske digitale annonsemarkedet i 2021, til sammenligning med norske aviser som har en samlet digital markedsandel på 15 prosent.

Dagens skatteregler er lite egnet til å fange opp verdiskapningen i denne typen selskaper, som kan plassere det meste av sine inntekter i skatteparadiser. For å kunne få inn skatter fra slike selskaper har  9 europeiske land innført nasjonale digitalskatter, eller digitale omsetningsavgifter. Noen av disse er innført midlertidig, i påvente av en internasjonal løsning.

I oktober 2021 ble 137 land og jurisdiksjoner enige om topilar-avtalen, nye internasjonale skatteregler for de aller største selskapene. Som del av avtalen skal det innføres et globalt minimum for selskapsskatten (pilar 2). Denne skal sikre at store konsern skattlegges med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land de er etablerte. Den andre delen av avtalen skal etablere en ny internasjonal fordeling av inntekter fra digitale selskaper til land der kundene er (pilar 1). Det er fortsatt usikkerhet rundt dette, men landene som implementerer pilar 1, forplikter seg sannsynligvis til å avskaffe, og avstå fra fremtidig innføring av nasjonale digitalskatter.


Estimater og litteratur

Emnebank

Forskningsspørsmål på skatt og åpenhet

I emnebanken vår kan du finne ideer til aktuelle problemstillinger om skatterettferd og finansiell åpenhet, samt tips til relevant litteratur.
Les mer