Skatt for et nytt århundre

EU ønsker å feire hundreårsjubileet til dagens internasjonale skatteregime med å bytte det ut. Men de ambisiøse tiltakene har en påfallende mangel.

Europakommisjonen har lagt frem en langsiktig plan for skattlegging av selskaper, i tillegg til et sett kortsiktige tiltak de sikter på å gjennomføre de neste to årene.

Planen tar for seg problemene i dagens internasjonale skatteregime - nemlig fraværet av det. De hundre år gamle skatteprinsippene gikk ut på dato da globalisering og digitalisering satte inn for fullt. Men mens de sistnevnte prosessene har skutt fart de siste årene, står skattereglene igjen uten fot i virkeligheten. Mens store selskaper er flernasjonale, hentes skatt inn på det nasjonale nivået. Kompliserte selskapsstrukturer over flere landegrenser gjør det vanskelig å finne ut hvilke land som har skatterett, noe som gir selskaper sterke insentiver til å dyrke kompleksitet.

Å sjonglere komplekse regler i flere jurisdiksjoner samtidig er likevel krevende. Mens de største konsernene har råd til profesjonell hjelp, må små og mellomstore bedrifter navigere labyrinten på egenhånd. Selskaper som vil tilby sine varer og tjenester i hele EU er nødt til å navigere 27 ulike skattesystemer. Dette hemmer investeringer, vekst og ikke minst EUs konkurransedyktighet.

Dette er grunnen til at Kommisjonen nå tar initiativ til et nytt rammeverk for selskapsskatt i EU. Business in Europe: Framework for Income Taxation (BEFIT) vil bytte ut dagens 27 tilnærminger til selskapsskatt med èn. Et felles rammeverk skal redusere det utilsiktede konkurransefortrinnet store konsern har, og gjøre skatteunndragelse vanskeligere.

Tiltaksplan
Rammeverket er et langsiktig mål. Som et startskudd har de lagt frem tiltak for de nærmeste årene.

I første omgang vil Kommisjonen støtte selskaper som har slitt under pandemien, ved å gi skattefradrag for tap i 2020 og 2021, på størrelse med skattebyrden årene før. Altså kun støtte til selskaper som hadde et skattbart overskudd før pandemien og underskudd under pandemien. I tillegg foreslås et tak på fradraget, slik at tiltaket favoriserer små bedrifter. Dette tiltaket har Kommisjonen allerede fremmet som en anbefaling.

Det neste forslaget dreier seg om skallselskaper - selskaper ofte uten økonomisk virksomhet, som gjerne brukes for å skjule pengestrømmer og unngå skatt. Kommisjonen vil foreslå nye rapporteringskrav for slike selskaper, slik at skattemyndigheter får mer innsyn. Forslaget vil fremmes i årets siste kvartal.

Kommisjonen vil også ta et oppgjør med gjeldsfinansieringen, som har skutt fart under pandemien. Fradragsordninger for gjeld er vanlig, så selskaper har insentiver til å ta opp lån heller enn å skyte inn egenkapital. Kommisjonen varsler om faren for konkursbølger som et resultat av høy gjeldsandel, og vil jobbe mot denne trenden. Forslaget, hvis navn Debt Equity Bias Reduction Allowance heldigvis forkortes til DEBRA, fremmes i første kvartal av 2022.

Videre vil Kommisjonen jobbe for at store selskaper offentliggjør sine effektive skattesatser. Dette vil gi innsyn i smutthull i nåværende skatteregler, slik at både politikere og offentligheten kan ta informerte beslutninger. Forslaget kommer i løpet av 2022.

Det fullstendige BEFIT-rammeverket, med en helhetlig regelbok for alle EU-land, vil foreslås i 2023.

Elefanten i rommet
Kanskje enda mer interessant enn de foreslåtte tiltakene, er hva som ikke blir sagt. Begrepet ‘tax haven’ (skatteparadis) nevnes ikke én gang i 15-sidersplanen. Det er allerede kjent at EUs svarteliste over skatteparadiser ikke inkluderer noen av de mest skadelige jurisdiksjonene, fordi de samtidig er EU-land. Det er et åpent spørsmål om Kommisjonen ønsker å gjøre noe med dette.

Det er imidlertid ikke tvil om at problemet ikke bare skapes av de nyttemaksimerende selskapene som sniker seg unna skattlegging, men også av EU-landene som tilrettelegger for det. Men dette gjenspeiles ikke i planen.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om innholdet i Kommisjonens tiltak - det er kun skattefradragsordningen som blir presentert i mer detalj. Til gjengjeld er tiltakene ambisiøse - her legges føringene for det tjueførste århundrets skatteregime.

Å følge opp tynn kapitalisering og å kjempe frem åpenhet om effektive skattesatser og bruk av skallselskap er viktige tiltak for skatterettferdighet. Men kampen kan vanskelig vinnes uten et oppgjør med skatteparadisvirksomheten innad i EU. Foreløpig virker det ikke som det nye århundrets skattepolitikk vil ta det steget.

Så gjenstår det å se hvor mange av tiltakene som får støtte fra EUs medlemsland. På skattepolitikk er EU avhengig av enstemmighet blant medlemslandene (hvor flere altså er skatteparadiser selv), noe som gjentatte ganger tidligere har satt en stopper for ambisiøse planer fra Kommisjonen.

Foto: Kommisjonens president Ursula von der Leyen. European Parliament from EU, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons