Exit sesong 3 – fiksjon eller virkelighet?

Vi har faktasjekket serien som er inspirert av vår rapport Vindkraftens skyggesider

Exit er Nordens mest sette TV-serie. Den siste sesongen, lansert 2. mars, bygger på samtaler med Økokrim og Tax Justice Norge, om «alt fra kryptovaluta til hvordan norsk vindkraft tjener milliarder for selskap ingen vet hvem eier». TJN-rapporten Vindkraftens skyggesider er sentral i plottet. Her kan du støtte vårt arbeid.

Røpevarsel! Vi siterer fra episodene!


Episode 1

Adam, Jeppe og Henrik møtes til sjømat-lunsj på det vi kjenner igjen som luksusrestauranten Solsiden med utsikt over Oslofjorden. Her blir vi introdusert til et hovedtema for sesongen: Mulighetene for å tjene seg rik på det grønne skiftet, nærmere bestemt vindkraft (Ca. 12 minutter ut i episoden).

Adam: "Egersund vindpark, en av Norges største vindparker betaler ikke en krone i skatt. Det er utenlandske eiere som håver inn på norsk natur."

Fakta! Norsk Vind Egersund AS hadde pr 2019 ikke betalt skatt på tross av overskudd (Vindkraftens skyggesider, s. 40).

Adam: “Det er umulig å få rede på hvem som faktisk eier faenskapet.”

Fakta-ish! Informasjon om de reelle eierne finnes ikke i åpne norske registre. I 2021 kartla vi hva som fantes av eierskapsinformasjon gjennom offentlig tilgjengelige utenlandske kilder, med data opp til 2019. I tyske registre fant vi at eierskapet går tilbake til to partnere i finansforvaltningsselskapet Luxcara – Dr. Alexandra von Bernstoff og Kathrin Oechtering. Men eierselskapene har knapt gått inn med noe egenkapital i prosjektet. For å finne de reelle investorene, må man følge pengesporet. Investeringene i Norsk Vind Egersund kommer primært fra Luxembourg-fondet FLAVEO Infrastructure Europe SCS SICAV-FIS. Investorene bak dette fondet lar seg ikke spore videre med offentlige kilder. Luxcara oppgir at det er institusjonelle investorer som har investert i fondet (Vindkraftens skyggesider, s. 38).

Se politisk leder Peter Ringstad forklare dette på Debatten:

Adam forteller videre om en struktur som går gjennom Irland og ender opp i “et selskap med adresse Ugland House på Cayman”.

Fakta! Selskapskjeden stemmer godt overens for den reelle strukturen til vindkraftverkene Guleslettene og Tellesnes. «Ugland House» er et virkelig bygg på Caymanøyene der svært mange selskap er registrert. Tidligere president i USA Barack Obama omtalte bygget som et «house of shame» og et skrekkeksempel på hvordan skatteparadiser fungerer. Ugland House eies av den norske skipsrederen Andreas Ove Ugland.

Adam forteller videre at vindkraftverket har solgt all strømmen til Google.

Fakta! Vi fant at eksempler på at vindkraftverk selger strøm til multinasjonale tech-giganter. Google inngikk en 12-årskontrakt med BlackRock, et amerikansk forvalterselskap bak Guleslettene og Tellesnes (Vindkraftens skyggesider, s. 35) og Norsk Vind Egersund AS sitt forvaltningsselskap, Luxcara, har inngått en avtale om å selge all kraften fra tre andre kraftverk i konsernet til Facebook sine datasentre i Danmark og Sverige (Vindkraftens skyggesider, s.40).


Episode 2

Adam har besøk av en rådgiver på kontoret sitt i det som i virkeligheten er Munch-museet i Bjørvika, med utsikt over Barcode – Norges finanssenter. Her får han råd om hvordan gå frem for å investere i norsk vindkraft (Ca. 9 minutter ut i episoden).

Rådgiveren: “Finansieres vindparken med interne lån fra morselskapet – med akkurat så mye renter at det ikke blir noe skattbart overskudd igjen”

Fakta! Dette er en typisk måte å flytte overskudd ut av land med høy skatt. Se en kort video hvor politisk politisk rådgiver Julie Wood forklarer hvordan såkalt tynn kapitalisering funker:

Les mer om dette og andre måter for overskuddsflytting i vår ordliste, spesifikt under tynn kapitalisering.

Rådgiveren fortsetter: «Egersund er ifølge selskapsregisteret eid av tyske Hyfe Holding. I Vassdrags- og energidirektoratet står det tyske finansforvaltningsselskapet Luxcara oppført som eier. Graver du videre i det tyske selskapsregisteret dukker to helt andre selskaper opp. Men disse er igjen heleid de samme damene som funda Luxcara. Henger du med? Og forvirring blir komplett for det er hverken Luxcara eller de to tyske selskapene som har finansiert vindparken. Da dukker et femte selskap opp."

Fakta-ish! Selskapsstrukturen likner på eierstrukturen til vindkraftverket Egersund. som beskrives i vår rapport. Hos NVE er det i dag Norsk Vind Egersund AS som er oppført som eier, ikke Luxcara. Luxcara var oppgitt som eier på nettsidene til selskapet. Etter vi skrev rapporten oppgir ikke Norsk Vind Luxcara som eierselskap lenger, nå står det bare Norsk Vind Egersund AS. (Vindenergi.no). Navnet Luxcara dukker heller ikke opp som formell eier i noe eierskapsregister. Norsk Vind Egersund AS var eid av et norsk selskap – Hyfe Wind AS, som igjen var eid av Hyfe Holding GmbH i Tyskland. De to eierne av Hyfe Holding GmbH er partnere i Luxcara: Finansieringen kommer primært fra et selskap i skatteparadiset Luxembourg (Vindkraftens skyggesider, s.38).

Rådgiveren forteller at selskapsregisteret i Luxembourg er lukket så det er ingen som vet hvem investorene er.

Fakta & fiksjon! Da vi skrev rapporten, var selskapsregisteret i Luxembourg åpent, og det var mulig å hente ut noe informasjon om selskapsstrukturen, men ikke om investorene som har gått inn med penger i fondet. Nylig lukket imidlertid Luxembourg sitt selskapsregister for allmenheten etter en kontroversiell EU-dom.


Episode 3

Hermine er i en frodig hage full av statuer sammen med Michael Beskow, De spiser middag mens Michael forklarer hvordan bli usynlig, ved bruk av en såkalt “wealth manager” (Ca. 12 minutter ut i episoden).

Michael: «Gjør deg selv usynlig ved å leie en wealth manager. Det er hans eller hennes signatur som står på alle papirer, lån og kontrakter. De finner smutthull og kan påvirke politiske beslutninger til din fordel, gjennom å støtte valgkampanjer, gratis ferier etc.»

Fakta! Eliter over hele verden benytter seg av slike formuesforvaltere. Denne godt skjulte arbeidsgruppen kom i offentlighetens søkelys gjennom forsker Brooke Harringtons bok «Capital Without Borders». Harrington har også en helt fersk artikkel om koblingene mellom formuesforvaltere og russiske og kinesiske klienter. Se Harrington forklare koblingen mellom tilretteleggere og russiske oligarker her:

”Tax proof, debt proof, law proof.” ”Hvis tankbåten du eier har lekket olje med store konsekvenser for dyrelivet, og politikere vil at det skal ryddes opp, kan du ikke holdes ansvarlig, for navnet ditt eksisterer ikke. Eller hvis folk er rasende fordi en vindkraftpark skal legges i et vakkert naturområde, kan du fortsatt fremstå som miljøvenn, selv om det er du som har finansiert hele parken, og gitt bidrag til det politiske partiet som har tatt beslutningen. Selvsagt med uskattede penger som er fordi du er usynlig.»

Fakta! Stockholm Resilience Institute har funnet at 70% av fiskerifartøyene som var involvert i miljøskadelig såkalt IUU-fishing, ulovlig, urapportert og uregulert fiskeri, var eller har vært registrert i skatteparadis. Rapporten fant også at 68% av all utenlandske investeringer i selskaper i sektorer som er forbundet med avskoging i regnskogen i Amazonas gikk gjennom skatteparadiser.


Episode 4

Hermine møter sin formuesforvalter på en restaurant i London. Forvalteren forklarer hvordan hun jobber (Ca. 24 minutter ut i episoden).

Forvalteren: “Im like a financial butler. […] The bills are sent straight to me or straight to the bank, and when you need a very large sum of money I just transfer it to your lawyers client account. And voila, you can buy that villa in Gstaad without the authorities knowing.”

Fakta! Gstaad er en eksklusiv sveitsisk alpeby populær blant verdens rikeste. Klientkonto er et begrep brukt for bankkontoer som står i advokatens navn, og som advokatens klienter kan bruke til å plassere penger midlertidig. Ofte misbrukes ordningen til å skjule det reelle eierskapet til verdier. Begrepet «financial butler» er nok inspirert av Oliver Bulloughs bok «Butler to the world» fra 2022, om hvordan Storbritannias nettverk av skatteparadis betjener verdens mektigste og korrupte. Boken er også utgitt på norsk. Du kan høre Bullough forklare mer om fenomenet i podcasten vår Pengeland. Lytt til episoden under, eller der du ellers hører podcast.

Listen to "Butler for verden" on Spreaker.


Episode 5

Vi fant ikke noe av betydning å faktasjekke. :)


Episode 6

Adam møter kryptoekspert Robert på en brygge i Oslofjorden. Robert forklarer hvordan Adam kan skjule pengestrømmer gjennom krypto (Ca. 20 minutter ut i episoden).

Robert: “Du gir meg pengene, og jeg kjøper bitcoin for deg [...] som du får på en ledger med et passord som bare du kan. [...] Du kan reise hvor du vil i hele verden med den, eller overføre penger fra den digitalt, eller ha den i en safe om du vil. [...] Vil du ha den inn på en bank i Luxembourg kontakter du en veksler som gjør om Bitcoin til dollar.”

Fakta! Hemmeligholdet som illustreres her er årsaken til at kryptovalutablir omtalt som digitale skatteparadis. Les her om hvordan kryptovaluta er en trussel mot skatteinnkreving av formuer. En ledger er en minnebrikke som funker litt som en BankID-kodebrikke, og sikrer at det kun er den som har ledgeren som har tilgang til kryptovalutaen.


Episode 7

Advokat Wiersland og Jeppe er på kontoret til Jeppe og kommer inn på advokatens «svære» hytte på Tjøme der han har anlagt tennisbane i strandsonen, og det blir antydet mellom linjene at korrupsjon har vært inne i bildet. (Ca 18 min ut i episoden).

Advokaten: «Ja, jeg kjenner jo folk i kommunen så jeg er jo alltid på tilbudssida.» Jeppe: «Ja, du har jo alltid vært en ja-mann. Ja-mann er gladmann».

Fakta! En arkitekt og kommunens byggesaksleder ble i 2022 dømt for grov korrupsjon for å ha gitt tillatelse til bygging i strandsonen med bestikkelser involvert. «Tjøme-saken» startet da NRK avslørte at en ansatt hadde tatt betalt for å sende byggesøknader han selv behandlet.


Sebastian, Jeppes protesjé, kommer inn og Jeppe og advokaten forklarer ham planen deres for hvordan de skal hvitvaske penger gjennom eiendom.

Jeppe: «…jeg har alt for mye penger som skal vaskes. Jeg har fått en klientkonto hos Wiersland. Jeg kjøper alle leilighetene». Advokaten: «Poenget er at når pengene står på en klientkonto, får ingen innsyn i hvem som eier eller byr». Jeppe: «Ifølge norsk lov har ikke politiet lov til å få innsyn i en advokat og en klients forhold.»

Fakta! Nasjonal risikovurdering fra 2020 konkluderte med at det er «meget sannsynlig» at kriminelle aktører forsøker å bruke advokaters klientkontoer til å hvitvaske utbytte.


Henrik, Adam og Jeppe diskuterer vindkraftprosjektet på videomøte. (Ca 23 minutter ut i episoden).

Henrik: «Syv av de ti største eierselskapene i norsk vindkraft eies og finansieres gjennom skatteparadis.» Adam: «Tax Justice Norge, som jo er glad i å rette pekefingeren mot alt som kan være suspekt, har nettopp konkludert i sin rapport at det ikke finnes noe tegn på ulovligheter, i hverken norsk eller utenlandsk lovgivning.»

Fakta! Tallene han viser til er en av hovedkonklusjonene fra vår rapport «Vindkraftens skyggesider». Vi sier i rapporten at vi ikke har indikasjoner på at de to casene vi gikk dypere inn i, hadde brutt norsk eller utenlandsk skattelovgivning. Men det er i alle tilfeller skattemyndigheter og eventuelt domstoler, ikke vi, som kan fastslå om en skattestruktur er lovlig eller ikke. Det vi gjorde i rapporten var å avdekke risiko for overskuddsflytting og skjult eierskap i vindkraftsektoren, og vi fant dette i høy grad hos særlig de utenlandske eide kraftverkene.


Episode 8

Vi fant ikke noe av betydning å faktasjekke :)


Støtt oss

Tax Justice Norge har siden 2010 jobbet utrettelig for global skatterettferdighet og mot finansielt hemmelighold. Vi er en liten organisasjon med fem ansatte og begrensede ressurser, og er derfor avhengig av støtte for å kunne styrke innsatsen mot skatteparadisene. Utgivelsen av rapporten Vindkraftens skyggesider er et eksempel hvordan vi jobber. Hvis du synes vårt arbeid er viktig, kan du støtte vårt arbeid med et lite månedlig beløp.


Hvordan kan vi sikre mer åpenhet i norsk vindkraft?

Les om tre tiltak vi kan innføre akkurat nå, her.

Lyst til å lære mer om skatteparadis, kapitalflukt og hemmelighold? Sjekk ut vår lettleste bok SKJULT, lansert i januar i år.

Foto: Fremantle / NRK. Gjengitt med tillatelse.