Armlengdeprinsippet sier at transaksjoner mellom nærstående selskaper skal gjøres til markedspris. Innen internasjonal skatterett har OECD utviklet armlengdeprinsippet til et sett regler for prissetting av grensekryssende transaksjoner for selskaper i samme konsern, for å hindre ulovlig overskuddsflytting mellom land. Se også Feilprising av internhandel.
Myndigheter som har inngått en AIE-avtale med et annet land, forplikter å hente inn informasjon om utenlandske bankkontoholdere i sine banker, og å utveksle denne informasjonen med myndighetene i de utenlandske statsborgernes hjemland, dersom de har avtale med dette landet. Dette krever at banker og finansinstitusjoner vet identiteten til de egentlige eiere bak bankkonti. Se også informasjonsutvekslingsavtaler og Common Reporting Standard. Les utdypning i våre faktaark her.
Bankhemmeligholdslover styrker taushetsplikten mellom en bank og kunden ved å skape strafferettslige sanksjoner som forbyr banker å avsløre eksistensen til en konto eller oppgi kontoinformasjon uten eierens samtykke. Disse lovene kan brukes til å blokkere forespørsler om informasjon fra utenlandske skattemyndigheter.
OECD definerer BEPS som skatteplanleggingsstrategier som utnytter hull og uoverensstemmelser i skatteregler for å få overskudd til å forsvinne, eller for å flytte overskudd til steder hvor det er lite eller ingen reell aktivitet, men der skatten er lav. Resultatet er at selskapene samlet sett betaler liten eller ingen selskapsskatt.
Uttrykket brukes til å beskrive skip som registreres i et lands skipsregister uten at skipet trenger å ha noen reell tilknytning til landet. Slik registrering gjøres fordi landene tilbyr bekvemmelige lover og reguleringer, typisk lave skatter og avgifter for skipsfart.
En avtale mellom to land som fordeler hvilket land som har beskatningsrett for selskaper og innbyggere på besøk i det andre landet. FN og OECD har utviklet modellavtaler land bruker som utgangspunkt i forhandlinger. Det finnes over 3000 bilaterale skatteavtaler på verdensbasis.
Betegner en versjon av enhetlig skattlegging som er foreslått av EU-kommisjonen. Siden 2021 har EU signalisert at de ønsker å foreslå et nytt rammeverk som går under navnet Business in Europe: Framework for Income Taxation, eller BEFIT. Se også Enhetlig skattlegging.
Et rammeverk for årlig automatisk utveksling av skatteinformasjon mellom over 100 land, utviklet av OECD. CRS pålegger banker å identifisere sine kunder og rapportere informasjon til skattemyndighetene i kundenes hjemland. Se også Automatisk informasjonsutveksling.
Rangerer enkeltland etter hvilken grad de bistår multinasjonale selskaper med å underbetale skatt. Metodikken bak indeksen ligger åpent tilgjengelig. Utgis annethvert år av Tax Justice Network. Les mer om CTHI og metodologien bak her.
Et selskap som er eid 50 prosent eller mer av et annet selskap, morselskapet. Se også Konsern.
PwC, Deloitte, KPMG og EY er de fire største revisjonsselskapene i verden, som også gjør mye annen konsulentvirksomhet, som skatterådgivning.
AU er en samarbeidsorganisasjon bestående av 55 stater i Afrika. AU har jobbet aktivt med spørsmål tilknyttet kapitalflukt.
Derivater er en fellesbetegnelse på en rekke finansielle instrumenter. Det sentrale fellesstrekket for alle er at et derivat avhenger av prisen på noe annet, verdien er altså utledet («derived») fra for eksempel en aksjepris, valutapris, råvarepris, rentenivåer med mer. Derivater ble opprinnelig utviklet for å kunne garantere jordbrukere en bestemt pris på forhånd, før avlingen var ferdig. I dag er de sentrale instrumenter for å håndtere risiko i finanssystemet.
Et derivat vil for eksempel kunne gi deg retten til å kjøpe en aksje på en gitt dato i fremtiden, til en forhåndsavtalt pris. Hvis den faktiske aksjeprisen ligger over den avtalte prisen, vil du tjene penger. Er prisen under, taper du penger. Opsjoner, forwards, futures, swaps og hedging er noen typer derivater. Ved hjelp av disse kan man tjene penger på at markedet går opp, ned eller står stille. Kombinasjonene er uendelige, det finnes for eksempel derivater av derivater.
Kompleksiteten og hemmeligholdet knyttet til derivater, gjør at disse er vanskelig å regulere. En stor andel hedgefond er registrert i skatteparadis. Derivater har også fått kritikk for å ha bidratt til finanskrisen. (Se også Hedgefond og Over-the-counter)
Organisasjon med 190 medlemsland som jobber for å fremme internasjonalt pengesamarbeid, ordnede valuta-forhold, stabil økonomisk vekst og høy sysselsetting, samt å yte finansiell bistand til fattige land. Har blitt kritisert for å sette usosiale betingelser for lån til utviklingsland i gjeldskrise.
En lov som den amerikanske kongressen vedtok 21. juli 2010. Innebærer at selskaper i utvinningsindustrien som er registrert på New York-børsen (NYSE) årlig må oppgi betalinger de har gjort til myndigheter. Skal inkludere betalinger fra selve selskapet, dets datterselskaper eller enheter kontrollert av selskapet i forbindelse med kommersiell utvinning av olje-, gass- og mineralressurser. Skal inkludere betalingsform og totalsum for hvert prosjekt. Loven blir av og til feilaktig betegnet som land-for-land-rapportering. (Se Land-for-land-rapportering). Les mer om loven her.
De siste ti årene har det jevnlig kommet mediesaker på bakgrunn av at store mengder konfidensielle dokumenter er blitt gjort tilgjengelig for journalister fra varslere eller ukjente kilder. Dokumentene har kommet fra advokatfirmaer, banker og selskaper og har gitt innsyn i hvordan skatteparadiser misbrukes til skatteunndragelse og annen kriminalitet.
Se vår oversikt over alle dokumentlekkasjer siden 2013 her.
Hvor mange prosent av et selskap eller en persons inntekt som faktisk betales i skatt. Den effektive skattesatsen kan avvike fra den vedtatte skattesatsen blant annet på grunn av unntak og fradrag.
Den fysiske personen som i realiteten har kontroll og eierskap over en virksomhet. Finansielt hemmelighold vanskeliggjør muligheten for å identifisere egentlige eiere. Flere land har de siste årene innført registre som forplikter selskaper og andre juridiske enheter til å oppgi den egentlige eieren bak. Se også Trust.
Et prinsipp for fordeling av retten til å skattlegge multinasjonale selskaper mellom land. Innebærer å se på et multinasjonalt selskap som én samlet enhet i forbindelse med skattlegging. Basert på den samlede inntekten i konsernets konsoliderte regnskap, fordeles retten til å skattlegge inntekten mellom landene hvor selskapet har virksomhet, gjennom en fordelingsnøkkel. Se også Common Consolidated Company Tax Base og Armlengdeprinsippet.
Et direktiv som involverer automatisk utveksling mellom stater av informasjon om renteinntekter og navn på kontoinnehaver. Hensikten er at å hindre at personer gjemmer unna penger i et annet land enn der de bor, for å unngå å betale skatt på renteinntektene. Trådte i kraft 1. juli 2005. Norge forhandler om å bli inkludert. Det jobbes med en revisjon av direktivet som skal involvere blant annet selskaper og truster. (Se Truster).
Inkluderer ikke bare EU-medlemmer, men også skatteparadis som Caymanøyene og Sveits. Noen få stater i EU, og de fleste stater utenfor EU har imidlertid ikke automatisk utveksling av informasjon, men en såkalt kildeskatt istedenfor, der de slipper å oppgi navn på kontoinnehaver – og dermed kan fortsette å opprettholde banksekretessen. Les mer i våre faktaark her.
Et avgrenset område i et land der landets gjeldende skatteregler og reguleringer er opphevet. Dette gjør at disse områdene i praksis er skatteparadiser inni landet. Gjøres for å tiltrekke seg utenlandske investeringer.
En global standard for åpen rapportering for selskaper innen petroleums- og gruveindustrien om deres overføringer til myndigheter.
Definerer når et land har rett til å beskatte et utenlandsk selskap som har inntektsgivende virksomhet innenfor landets grenser, gjerne etter seks måneders tilstedeværelse. Fordi PE-definisjonen i de rådende internasjonale skattestandardene begrenser et utviklingslands evne til å skattlegge utenlandske investorer, er PE et sentralt område det er uenighet om ved inngåelse av skatteavtaler mellom land.
Å feilaktig erklære verdien av varer som importeres eller ekspor- teres for å unngå toll og avgifter, omgå kvoter eller hvitvaske penger. Verdien av varer som eksporteres, settes unaturlig høyt, eller verdien av varer som importeres, settes unaturlig lavt, og utbyttet holdes ulovlig i utlandet. Se Kapitalflukt.
Begrepet dekker misbruk av både Internprising og Feilfakturering, som er to vanlige mekanismer for ulovlig overskuddsflytting mellom land.
En mellomstatlig organisasjon stiftet i 1989 etter initiativ fra G7. FATF utarbeider standarder for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Se hjemmesiden til FATF.
Rangerer enkeltland etter størrelsen på finansindustrien i landet og graden av finansielt hemmelighold. Metodikken bak indeksen ligger åpent tilgjengelig. Utgis annethvert år av Tax Justice Network.
En metode for å fordele retten til å skattlegge et konserns samlede inntekter mellom land ved å måle den relative verdiskapingen et multinasjonalt selskap har i hvert enkelt land det opererer i. Dette gjøres ved å ta hensyn til faktorer som salgsinntekter, lønnskostnader, antall ansatte og verdien av fysiske eiendeler i hvert land. Se også CCCTB og Enhetlig skattlegging.
Forvalterregistrering vil si at en forvalter oppgis som eier av verdipapirer som aksjer i stedet for den reelle eieren. Dette kan misbrukes til å skjule eierskap. Se også Egentlig eier.
En institusjon som utgjør et forum for 19 land og EU. Inkluderer både industrialiserte land og utviklingsland. Se hjemmesiden til G20.
En institusjon som består av finansministre fra syv store industrialiserte land: USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Canada. I tillegg deltar EU.
En koalisjon av 134 utviklingsland i FN som har som formål a fremme medlemslandenes felles økonomiske interesser og øke deres forhandlingsmakt i organisasjonen.
Hedgefond investerer med mål om jevn avkastning uavhengig av svingninger i markeder (såkalt hedging). Typiske investeringer er i renter, aksjer, valuta og råvarer. Hedgefond kan også shorte, som vil si å låne, eksempelvis en aksje, til dagens markedspris, selge den videre, for så å kjøpe den tilbake i fremtiden. Slike investeringer gir gevinst hvis aksjen faller i verdi, i motsetning til typiske aksjekjøp (hvor en inntar en såkalt long-posisjon). Hvis man investerer i et hedgefond er det ofte vanskelig å vite hva man har investert i. Hedgefond er som regel enten uregistrerte, eller registrert i skatteparadiser for å minimere reguleringer og skatt.
Handlinger som bidrar til å sikre utbytte fra straffbare handlinger ved å skjule hvor det blir av det, eller hvem som har rådighet over det. Flere dokumentlekkasjer har avslørt at finansielt hemmelighold i skatteparadiser har tilrettelagt for hvitvasking.
Et selskap som ikke har reell virksomhet, men har alt det formelle på plass, slik at det er klart til bruk på kort varsel. Som regel opprettet av et advokatfirma eller lignende.
Litterære, musikalske, kunstneriske og vitenskapelige arbeider er åndsverk som beskyttes av opphavsrett, patenter, registrerte design, varemerker og lignende. En vanlig strategi for å flytte overskudd er å overføre eierskap av slike IP-rettigheter til et Tilknyttet selskap i et land med gunstige skatter på royaltyinntekter, og betale en lisensavgift til det selskapet for bruk av de aktuelle rettighetene. Det er ofte vanskelig å tallfeste verdien til IP, noe som vanskeliggjør internprising. Se også Internprising.
Et tiltak OECD introduserte i 2016 i forbindelse med BEPS, i den hensikt å bli et mer inkluderende internasjonalt forum. 141 land deltar i rammeverket, men de 38 medlemslandene i OECD har størst innflytelse. Se også BEPS og OECD.
Avtaler mellom to land for utveksling av skatteinformasjon, som gjennom forespørsel kan gi avtalepartnere innsyn i enkeltsaker. Se også Automatisk informasjonsutveksling.
Når et land har mer gunstige skatteregler og reguleringer for selskaper eid av utlendinger sammenlignet med selskaper eid av egne innbyggere. Dette er vanlig i mange skatteparadiser.
En stiftelse som har som formål å utvikle globalt aksepterte standarder (International Financial Reporting Standards) innenfor finansiell rapportering, gjennom sitt utviklingsorgan IASB (International Accounting Standards Board). Se hjemmesiden til IFRS.
Prisen selskaper setter på varer og tjenester som det handles med internt i et konsern. Feilprising av internhandel (transfer mispricing) er en svært vanlig måte å unngå skatt på. Det er ikke åpenbart hvordan man skal vurdere prisen på en logo, for eksempel. Dette gir selskaper store spillerom, og internprisene er vanskelig for skattemyndighetene å etterprøve. Se også Armlengdeprinsippet.
Kapitalflukt er når midler blir overført til utlandet som reaksjon på restriksjoner / endrede betingelser innført av myndighetene. Den som eier midlene, vil søke å redusere tap, øke fortjeneste eller øke kontroll over sin finansielle formue. Midlene flyttes av ulike grunner, for eksempel for å unngå skatt, etterforskning eller konfiskering, eller for å søke større avkastning andre steder. Ulovlig kapitalflyt dreier seg om midler som flyter over landegrenser som er ulovlig opptjent, overført eller brukt. Les mer om definisjoner og omfang av kapitalflukt i vår emnebank.
Betyr skatt som holdes tilbake. Brukes når myndighetene krever at skatt blir betalt av et beløp før det blir utbetalt eller brukt. I Norge gjøres dette for eksempel ofte i forbindelse med lønnsutbetalinger. I internasjonal sammenheng betyr det at myndighetene i en stat holder tilbake skatt som er opptjent av personer eller selskap som ikke er hjemmehørende i staten. Skatten blir enten overført til den staten der personer har bosted, eller fordelt mellom de to statene. Vil typisk kunne omfatte renteinntekter, utbytte, lisensinntekter og royalties.
En sammenslutning av selskaper som utgjør en enhet hvor et morselskap, som eier ett eller flere datterselskaper, har bestemmende innflytelse. Konsern med selskaper i flere land – såkalte Multinasjonale selskaper – kan bruke teknikker for Overskuddsflytting mellom disse landene. Se også Datter selskap og Enhetlig skattlegging.
Krav om at multinasjonale selskaper oppgir nøkkeltall som inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte for hvert land de har virksomhet i. Ideen ble først fremmet av sivilsamfunnsorganisasjoner og har siden blitt utviklet til ulike standarder, blant annet OECDs BEPS handlingspunkt 13. Se også BEPS. Les faktaark om LLR her.
En omsetningsavgift på det endelige forbruk av varer og tjenester. MVA skal beregnes og betales ved omsetning av alle varer og tjenester, med mindre omsetningen er særskilt unntatt. Avgiften skal som hovedregel beregnes i alle ledd i omsetningskjeden, også på innførsel av varer og visse tjenester fra utlandet. MVA betales i hovedsak av sluttbrukerne, ettersom selskaper kun betaler den MVA som er differansen mellom avgiften de har lagt på salg (utgående merverdiavgift) og avgift de har betalt på kjøp (inngående merverdiavgift). Les mer hos Skatteetaten.
Et selskap med virksomhet utenfor sitt eget registrerte hjemland. Noen definisjoner av begrepet stiller krav om at selskapet har produksjon i et visst antall land, for eksempel minst seks land utenom hjemlandet. Se også Offshore og Konsern.
NOKUS-regler har som formål å likebehandle norske skatteytere som investerer i lavskatteland, med norske skatteytere som investerer i Norge. Reglene sier at norske privatpersoner og selskaper som sammen med andre norske skatteytere eier minst halvparten av et utenlandsk selskap i et lavskatteland, skal skattlegges i Norge for sin andel av det utenlandske selskapets overskudd.
En organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling med 38 medlemsland, alle industrialiserte land. OECD måler produktivitet, global handel og investeringer, og utvikler standarder på flere områder, blant annet skatteavtaler. Se også Automatisk informasjonsutveksling og BEPS. Se OECD sin hjemmeside.
Viser til verdier eller selskaper som er plassert i utlandet, ofte i den hensikt å redusere skatt eller sikre finansielt hemmelighold. Begrepet offshore kommer av den historiske bruken av små, avkoloniserte øyer for slik praksis og blir ofte brukt som et synonym til skatteparadis. Se også Skatteparadis.
Handel med aksjer og andre finansinstrumenter som derivater, gjennom et nettverk av forhandlere, og ikke gjennom en av de offisielle børsene. Gjør at denne typen handel er vanskelig å regulere og å vite hvem som står bak handelen.
Et selskaps overskudd i løpet av et år angir hvor mye større selskapets inntekter, for eksempel fra salg av varer og tjenester, er enn selskapets utgifter for eksempel til lønn, strøm og husleie.
Å flytte inntekter tjent i ett land, til et annet land, hovedsakelig for å redusere skatt. Det finnes flere teknikker for overskuddsflytting. Se Internprising, Tynn kapitalisering og Immaterielle rettigheter.
Et globalt nettverk av sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for åpenhet i utvinningsindustrien.
En tenkt kontrakt mellom staten og innbyggerne som forplikter staten til å sikre grunnleggende rettigheter for innbyggerne og innbyggerne til å finansiere staten. I statsvitenskap regnes samfunnskontrakten som grunnlaget for moderne stater, og stammer fra tenkere som Thomas Hobbes, John Locke og Jean-Jacques Rousseau.
Et særtrekk ved lovgivningen i skatteparadis. Sterke restriksjoner på innsyn, tilslørende selskaps- og truststrukturer og manglende offentlige registre. Strukturene frister til kriminalitet både i form av skatteunndragelse, hvitvasking av midler og en rekke andre forbrytelser. Se også Financial Secrecy Index og Skatteparadis.
Viser til en internasjonal trend med stadig lavere skattenivå, som uthuler skattegrunnlaget på verdensbasis, særlig for selskapsskatt og skatt på formue. Årsaken er at land konkurrerer seg imellom for å tiltrekke seg investeringer.
Et selskap med lite eller ingen reell virksomhet, ofte satt opp i et skatteparadis for å skjule ulovlig kapitalflyt, skatteunndragelse, eller for å omgå reguleringer. Kalles også postboksselskap, som viser til at selskapets eneste fysiske tilstedeværelse er en postboks med selskapets navn på.
En avtale mellom to stater eller områder for å sikre at inntekt som er tjent i det ene landet, men mottas i det andre, kun skattes én gang.
I dag finnes det ikke et overordnet multilateralt regelverk for skatt. Isteden er skatteregler nedfelt i over 3000 bilaterale skatteavtaler. Flere utviklingsland har tatt til orde for at internasjonale skatteregler burde fremforhandles i FN, der alle verdens stater er representert. Se også Bilateral skatteavtale.
Befolkningens frivillige etterlevelse av skattereglene. Etterlevelsen påvirkes av skattemoralen, men også myndighetenes tiltak som kontroll og straff ved skatteunndragelse.
Skatteparadiser er land eller områder som har et gunstigere skattesystem for utlendinger enn for innbyggere, eller som tilbyr hemmelighold gjennom sitt lovverk, eksempelvis ved å tilrettelegge for anonymitet og enkle, raske og fleksible regler for registrering av selskaper eller bankkonti. De fleste skatteparadiser er også såkalte offshore financial centers (OFC), men begrepene er ikke fullstendig overlappende. En OFC har en aktiv tilstedeværelse av finanssenter, med filialer eller datterselskaper av internasjonale banker. Se også Corporate Tax Haven Index, Financial Secrecy Index og Offshore.
Et initiativ som legger vekt på kommuners muligheter til å ansvarliggjøre selskaper som leverer tjenester. En skatteparadisfri kommune kan kreve åpenhet om eierskap og regnskapsplikt, slik at en potensiell leverandørs tilknytning til ett eller flere skatteparadiser kan avdekkes og inngå i beslutningsprosesser.
Lovlige metoder for å ikke betale mer skatt enn nødvendig. Begrepet brukes om aktiviteter som både følger lovens bokstav og hensikt, i motsetning til Skatteunngåelse, som ikke følger sistnevnte, og Skatteunndragelse, som verken følger førstnevnte eller sistnevnte. I den senere tid har begrepet aggressiv skatteplanlegging blitt brukt av blant annet OECD for å beskrive selskaper som minimerer skatt gjennom å utnytte mangler eller smutthull i skatteregler og skatteavtaler.
Et sett prinsipper om hvordan et skattesystem bør utformes for å være i samsvar med prinsipper om rettferdighet i samfunnet. Det bør være konsistent og helhetlig – altså uten smutthull eller forskjellsbehandling basert på inntektstype eller nasjonal tilhørighet, eller mellom personer og selskaper. Det må balansere personers og selskapers plikter med deres rettigheter og privilegier. Systemet skal også gjenspeile det som er vedtatt gjennom demokratiske prosesser, og være velfungerende.
Å unngå å betale skatt, eller betale for lite skatt, vanligvis ved å oppgi feil opplysninger til skattemyndighetene eller ved å skjule inntekter og formue. Dette er ulovlig.
Å bruke gjeldende skattelovgivning for å søke å redusere skatt. Dette er ikke ulovlig, men kan stride mot lovens hensikt eller utnytte mangler eller smutthull i lovverket. Se også Treaty Shopping og Overskuddsflytting.
Datterselskap eller tilknyttede selskaper i store selskaper som normalt etableres for å håndtere risiko. På grunn av svakheter i regulering og revidering av disse, benyttes de også til å utnytte manglende reguleringer, ustede komplekse finansielle instrumenter og skjule gjeld.
En gjennomgripende form for korrupsjon hvor private interesser kontrollerer vesentlige deler av et lands politiske prosess for egen vinning. Flere skatteparadiser sine lovverk har eksempelvis blitt skapt av skatteadvokater som søkte å skape gunstige jurisdiksjoner for sine klienter.
En som formelt opptrer i en rolle, eksempelvis som eier, slik at den personen som egentlig har kontroll eller eierskap, ikke kan identifiseres. Se også Tilrettelegger.
En tidsperiode der et selskap som investerer i landet, ikke trenger å betale skatt i en viss periode, etter avtale med myndighetene i det landet.
Et selskap som er tilknyttet et annet ved at sistnevnte eier mellom 20 prosent og 49 prosent av aksjene til førstnevnte. Eierselskapet har ofte betydelig innflytelse over det tilknyttede selskapet, men ikke den absolutte kontrollen som 50 prosent vanligvis gir. Se også Datterselskap.
En med profesjonelle kvalifikasjoner og ekspertise innen skatt, juss eller finans, som bistår velstående personer og selskaper med å unngå skatt eller skjule eierskap.
Når en person eller et selskap som ikke er hjemmehørende i noen av avtalelandene til en skatteavtale, likevel forsøker å benytte seg av skattemessige fordeler ved denne skatteavtalen, for eksempel gjennom å opprette et skallselskap i et av avtalelandene. Tiltak mot misbruk av skatteavtaler inngår i OECDs BEPS handlingspunkt 6. Se også Bilateral skatteavtale.
En avtale mellom parter for forvaltning av en formue. Denne typen avtale finnes ikke i norsk rettspraksis. Trustens stifter (settlor) gir formelt fra seg kontrollen over formuen til en forvalter (trustee) som skal forvalte formuen til gode for trustens begunstigede (tilgodesette eller beneficiaries). Hvordan pengene skal forvaltes, beskrives gjerne i en avtale som kalles trust letter / trust deed. Formelt har da den som i utgangspunktet eide formuen, gitt fra seg eiendomsretten og kontrollen over verdiene. Ettersom en trust er en avtaleform med lite mulighet for innsyn, som ofte ikke er registrert noe sted, er det svært vanskelig å vite om settlor fortsatt sitter med kontrollen. Ulike skatteparadiser spesialiserer seg gjerne på ulike trust-former.
Å finansiere en investering, et oppkjøp eller lignende med en høy andel gjeld i forhold til egenkapital. Benyttes av multinasjonale selskaper for å redusere overskudd i et datterselskap i høyskatteland, ettersom renter på lån vanligvis kan trekkes fra på skatten. Rentene blir ofte utbetalt til et annet datterselskap som er plassert i et lavskatteland. I mange skatteparadiser er renteinntekter fritatt skatt. Se også Overskuddsflytting.
Fellesbetegnelsen for fem internasjonale organisasjoner som yter finansiell bistand og rådgivning for å fremme økonomisk utvikling og medvirke til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Banken er en del av FN-systemet, men er eid av landene som har skutt inn bankens kapital. Se verdensbankens hjemmeside.