Tid for et globalt eiendomsregister

I et innlegg i Le Monde argumenterer forskeren Thomas Piketty for å innføre sanksjoner mot Russlands 20 000 rikeste personer.

Sanksjonene som nå innføres rammer alle russere i tillegg til noen få personer rundt Putin.

Vi vet allerede at sanksjoner mot Putin og hans nærmeste er lite effektive, fordi de rammede personene enkelt kan omgå reglene. Typisk vil sanksjonene bestå i å fryse bankkontoer og fast eiendom som befinner seg i vestlige land. Slike sanksjoner kan blant annet omgås ved at bankkontoene holdes indirekte via stråmenn («nominees»). Forhåpentligvis blir kontrollen av sanksjonene bedre enn tidligere.

Å kaste ut Russland fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT vil ramme vanlige russere som prøver å gjøre transaksjoner mellom dollar og rubler. Sanksjonene mot russisk næringsliv kan ramme vanlige arbeidstakere i russiske og europeiske selskaper.

Derfor foreslår Piketty å isteden innføre sanksjoner mot alle russere som eier over 10 millioner dollar. Dette utgjør en gruppe på rundt 20 000 personer. Dette vil i stor grad ramme personer som har tjent penger på Putin-regimet. Det er estimert at rundt halvparten av verdiene til disse personene befinner seg i vestlige land. Vestlige land kan ilegge disse verdiene en «sanksjon-skatt» på for eksempel 20-30% og fryse de resterende verdiene. Dette kan bidra til at oppslutningen om Putin og krigen i Ukraina synker blant Russlands elite.

Et globalt eiendomsregister

Slike sanksjoner krever et globalt eiendomsregister. De fleste europeiske land har allerede registre over fast eiendom, men mange land har ikke registre over eierskap i aksjer, obligasjoner og andre finansielle eiendeler.

Det finnes private selskaper som Clearstream og Eurostream som registrerer eiere av aksjer og obligasjoner. Dersom myndighetene krever å få innsyn i disse registrene er samfunnet et langt steg på vei for å opprette et globalt eiendomsregister.

Noen av de private registrene har oversikt over hvem de faktiske juridiske eierne av aksjene er. I de fleste registre er det imidlertid slik at innsynet stopper opp ved bankene som eiere aksjene på vegne av sine klienter. Istedenfor å se hvem som faktisk eier aksjene kan man bare se navnet på banken som forvalter aksjekontoen.

Den reelle eieren må vises, ikke bare formell eier

Hvem som reelt sett eier og kontrollerer verdier kan være andre enn de som står oppført som juridiske (eller formelle) eiere av aksjer. De som ønsker å skjule seg vil ofte gi andre i oppgave å stå som formell eier. Derfor har EU vedtatt at medlemsland skal ha på plass offentlige registre som viser det reelle eierskapet, såkalt reelle rettighetshaveregister.

Flere europeiske land har innført slike registre, men de er fulle av hull. Blant annet er det bare de største eierne, med 25% eller flere aksjer som må registreres. Vil man skjule seg splitter man typisk opp eierskapet i flere deler for å komme under grensen. Eksisterende registre lider også under lite ressurser til kontroll og svake sanksjoner. Et globalt eiendomsegister må være bygd etter en annen lest.

Norge har enda ikke fått på plass sitt register, på tross av at Stortinget vedtok dette i 2019. Norge har et aksjonærregister som offentliggjør den faktiske eieren av aksjen dersom aksjonæren er norsk. Dermed er det åpenhet om mye av norsk reelt eierskap, men utenlandske aksjonærer er fortsatt skjult bak forvalterkontoer.

Nå er det vedtatt en norsk lov (se punkt 6.2) som gir enhver mulighet til å kreve innsyn i hvem som gjemmer seg bak en utenlandsk forvalterkonto. Innsynsforespørselen må rettes mot selskapet, og den som krever innsynet må selv betale kostandene som påløper selskapet ved innhenting av opplysningene. I tillegg er det vedtatt en mulighet til å utarbeide en forskrift (se også punkt 6.2) som pålegger selskaper å offentliggjøre alle sine aksjonærer – også de som gjemmer seg bak forvalterkontoer. Vi har ikke informasjon om dette kommer til å bli innført eller ikke. EU har vedtatt Shareholder Rights Directive (SRD II) som gir selskaper en rett til å kreve innsyn i forvalterkontoer, slik at de selv kan vite hvem som eier aksjene i selskapet.

Dette er ikke tilfredsstillende åpenhet. Reell åpenhet er at informasjonen er tilgjengelig for offentligheten, og gratis. Offentlige registre gjør det mulig for journalister, forskere og sivilsamfunn å undersøke om sanksjonene treffer.

Vi er enige med Piketty om at et globalt eiendomsregister er sentralt for å få innsyn i skjulte formuer. Sterke nasjonale registre blir en viktig brikke. Norske myndigheter må nå støtte opp om ideen og sikre at allerede vedtatte registre kommer på plass og forbedres. Hvis ikke vil pengestrømmer gjennom Norge fra krigshissere og deres allierte forbli skjulte.

Foto: Putin. Copyright World Economic Forum (CC BY-NC-SA 2.0 )