USAs finansminister Janet L. Yellen la mandag frem et forslag om å både innføre global minsteskatt for multinasjonale selskap, og øke den amerikanske selskapsskatten.
Dette er en historisk kuvending. På et blunk gikk ideen om en global minimumsskatt fra å være nærmest en utopisk sivilsamfunnsdrøm til å bli fanesaken til et av verdens mektigste land.
En rekke mektige land har i årevis forsøkt å komme til enighet om hvordan skatte multinasjonale selskap gjennom OECD, men prosessen er blitt utsatt flere ganger fordi Trump-administrasjonen har blokkert forslagene. I OECD-forhandlingene lå et forslag om 12,5 prosent minimumsskatt på bordet.
Det er oppsiktsvekkende at USA nå plutselig foreslår en langt høyere skattesats på 21 prosent. Likevel er det ikke nødvendigvis 21 prosent veldig radikalt. Et slikt “gulv” på skatt bør ligge på et høyere nivå enn skatteparadisenes skattesatser som kan ligge rett under 20-tallet. Det uavhengige ekspertpanelet ICRICT foreslår for eksempel 25 prosent.
Blir det nå global enighet?
EU, Tyskland og Frankrike har gått ut og støttet støttet minimumsskatten, og G20-møtet onsdag ga også positive signaler. Dette kan gi håp om enighet før G20s neste finansministertoppmøte i sommer.
USA har sterk motivasjon for skatteøkningen. I påsken la president Joe Biden frem en stor infrastrukturplan, og er avhengig av skatteøkningen for finansiering. Men alt avhenger av fortsatt politisk vilje i USA. Minimumsskatten vil ikke være forpliktende, og gitt USAs svært polariserte politiske landskap er det ikke utenkelig at de selv vil hoppe av etter neste valg. Den republikanske senatoren Pat Toomey reagerte på Yellens tale:
- Spoiler alert: this effort will likely fail and even if there is some sort of agreement, it will be non-binding because it is not a treaty. As soon as Republicans take control of Congress again, they could and should immediately reverse these destructive tax increases.
Skatteparadiset Irland har dessuten advart om at forslaget kan ha en hemmende effekt på land hvor lave skattesatser er en viktig inntektskilde, så forhandlingene kan bli harde.
Hvem vil tjene på en global enighet?
Det er foreløpig ikke klart hvordan USAs nye initiativ vil utformes. Ettersom det allerede foregår forhandlinger om en global minimumsskatt i OECD, kan det tenkes at USA vil se til forslaget som diskuteres der. Men OECD er et samarbeid mellom verden rikeste land, og det er en høy korrelasjon mellom et lands rikdom og antall multinasjonale selskap som er hjemmehørende i landet.
Av den grunn frykter mange ikke-OECD-land at den nye skatten vil favorisere de rike landene, blant annet ved at det vil foreslås at hjemlandene har førsterett til beskatning. Dette til tross for at lavinntektsland rammes uforholdsmessig hardt av overskuddsflytting.
Tax Justice Network har lagt frem et alternativ til OECDs globale minimumsskatt. METR, som står for “minimum effektiv skattesats”, unngår beskatningsrett-konflikten. Forslaget hevder også å være mindre komplekst og dermed lettere å håndheve, og at det kan hente ut flere skattepenger enn OECDs forslag, uansett skattesats. Til tross for svakheter vil også OECDs foreslåtte modell, med en global minimumsskatt på 21 prosent, føre til reelle økninger i skatteinntekter fra selskaper - så mye som $300 mrd i økte årlige skatteinntekter ifølge TJNs anslag.
Økt selskapsskatt også i enkeltland
For å finansiere den amerikanske infrastrukturplanen ønsker USA også å øke selskapsskatten innenlands. Under president Trump ble skatten senket fra 35 til 21 prosent, men president Biden vil nå øke den til 28 prosent, og blant andre Storbritannia varsler det samme. Dette er kjærkomne signaler fordi det bryter med trenden om flere tiår med kappløp mot bunnen. I Norge er oppfølgingsviljen imidlertid blandet. Verken Høyre eller Ap ønsker å øke selskapsskatten. SVs Kari Elisabeth Kaski sier til DN at en effektiv global minimumsskatt bør være på nærmere 30 prosent.
Verdens mektigste land har i 40 år tillatt at skatteparadis har tappet samfunnene våre for skatteinntekter. Land etter land har latt seg presse til å senke skattenivåene med økt økonomisk ulikhet som resultatet, inkludert Norge. De stadig nedadgående skattesatsene for selskap og kapital er en av de viktigste årsakene til økende ulikhet. Trenden må snus og skattesatsene må opp igjen dersom vi skal ha håp om å takle pågående og kommende globale kriser. De siste ukenes signaler fra USA gir håp om at dette kan være innenfor rekkevidde.
Foto: U.S. Department of Treasury, Public Domain, Wikimedia Commons